English
Følg Eiendom Norge

Behov for helhet i boligbeskatningen

Pressemelding   •   okt 07, 2019 11:04 CEST

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer. Foto: Solfrid Sande.

- Det er ikke nok med reduksjon i den kommunale eiendomsskatten. Nå må regjeringen ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget fra 2014, sier Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer.

I dag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

Sammenlignet med tidligere budsjetter fra Solberg-regjeringen er pengebruken i år lavere og budsjettimpulsen nå negativ. 

- Regjeringen fortjener ros for å tilpasse pengebruken til utviklingen i norsk økonomi, som for tiden går godt, sier Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer.

Redusert eiendomsskattsats først i 2021

Regjeringen varsler at de først i 2021 vil redusere kommunenes mulighet til å skrive ut eiendomsskatt ytterligere fra 5 til 4 promille.

I budsjettet for 2018 halverte regjeringen kommunenes mulighet til å heve eiendomsskattesatser fra år til år. 

I budsjettet for 2019 reduserte regjeringen kommunenes mulighet til å utskrive eiendomsskatt ytterligere gjennom kutt i den maksimale skattesatsen fra syv til fem promille. Dette trer i kraft fra nyttår 2020.

- Utskrivningen av kommunal eiendomsskatt har vokst betydelig i Norge det siste tiåret. Imidlertid har regjeringens endringer kun i liten grad faktisk redusert eiendomsskatten, fordi mange kommuner blant annet har svart på endringene med retaksering av boliger. 

- Dette illustrerer de store svakhetene med dagens kommunale eiendomsskatt, sier Dreyer.

Se helheten i boligbeskatningen

I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd til regjeringen om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen med blant annet en fjerning av den kommunale eiendomskatten og dokumentavgiften .

- Det er ikke nok med reduksjon i den kommunale eiendomsskatten. Nå må regjeringen ta grep om helheten i boligbeskatningen og følge opp rådene til Scheel-utvalget, sier Dreyer.

- Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting.

- Eiendom Norge mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift, sier Dreyer.

Boliglånforskriften og boligbeskatning

Denne høsten skal finansminister Siv Jensen (Frp) vedta en fjerde midlertidig boliglånsforskrift. Det aktualiserer behovet for ta helhetlige grep i boligbeskatningen.

Boliglånforskriften har særlig uheldige fordelingsvirkninger på grunn av den generøse norske boligbeskatningen.

- Forskriften gjør at vi nå må ta diskusjonen om innretningen av boligbeskatningen med blikk på finansiell stabilitet, ulikhet og bevaring av eierlinjen i det norske boligmarkedet. 

- Vårt nær provenynøytrale forslag er å skifte ut den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften med full formuesbeskatningen av primærbolig.

– Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig, avslutter Dreyer.

Les om Eiendom Norges forslag til boligskattereform her.

Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.

Ved årsskiftet 2018/2019 hadde Eiendom Norge 78 foretaksmedlemmer. Disse igjen hadde 805 kontorer/filialer.

Medlemmene står for cirka 98 % av alle boligtransaksjoner i Norge. Det utgjorde i 2018 139 313 transaksjoner.

Eiendom Norges medlemsbedrifter hadde ved årsskiftet 4941 ansatte.

Eiendom Norge utarbeider og publiserer Eiendom Norges prisstatistikk i samarbeid med Eiendomsverdi AS og Finn.no. Statistikken har en viktig funksjon for det norske boligmarkedet, norsk økonomi og det norske samfunnet.

Organisasjonen ble stiftet 4. april 2001.